1. Vær Varsom-plakaten er et sett med etiske normer for pressen, som gjelder for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner.
2. Plakaten inneholder regler om pressens samfunnsrolle, integritet og troverdighet, journalistisk atferd og forholdet til kildene, samt publiseringsregler.
3. Hovedprinsippene i plakaten inkluderer blant annet å verne om ytringsfrihet og kildevern, unngå interessekonflikter og dobbeltroller, være saklig og omtankefull i innhold og presentasjon, samt ta hensyn til ofre og pårørende i omtale av ulykker og kriminalsaker.
Som en oversikt over pressens etiske normer, gir denne artikkelen en god innføring i hva som forventes av journalister og redaktører når det gjelder deres atferd og publisering. Artikkelen er grundig og dekker mange områder, inkludert pressens samfunnsrolle, integritet og troverdighet, journalistisk atferd og forholdet til kildene, og publiseringsregler.
En potensiell skjevhet i artikkelen kan være dens fokus på den trykte pressen, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner. Mediebransjen har utviklet seg mye siden Vær Varsom-plakaten ble opprettet i 1936, og det er nå mange andre plattformer som også faller under kategorien "presse". Det ville vært nyttig å inkludere disse plattformene i artikkelen for å gi en mer helhetlig oversikt over pressens etiske normer.
Artikkelen gir også noen ensidige rapporteringer når det gjelder kommersielt innhold. Mens det er viktig å skille mellom journalistikk og reklame, kan noen ganger sponsing eller produktplassering være nødvendig for å finansiere journalistisk virksomhet. Artikkelen kunne ha utforsket dette temaet mer dyptgående ved å presentere begge sider av argumentet.
En annen potensiell skjevhet i artikkelen er dens mangel på hensyn til personvern. Mens plakaten nevner at pressen skal verne om enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter eller institusjoner, private foretak eller andre, nevnes ikke hvordan dette skal balanseres med retten til privatliv. Dette kunne ha blitt utforsket nærmere.
Til tross for disse potensielle skjevhetene gir artikkelen en god oversikt over pressens etiske normer og vil være nyttig for journalister og redaktører som ønsker å sikre at de følger beste praksis når det gjelder deres arbeid.