1. Influenserne fremmer gamle skjønnhetsidealer som knytter kvinnelighet til skjønnhet og forfengelighet, og forlenger en tankegang hvor kvinners oppdrag er å være hjemme, gjøre seg attraktive og være til glede for mennene sine.
2. Skjønnhetsidealer har blitt konstruert som en maktfaktor gjennom opp gjennom årene, og det er ikke tilfeldig at de stadig forandrer seg og fanger kvinner i en evig spiral av usikkerhet og kroppspress.
3. Kvinner trenger nye impulser og holdninger som kan frigjøre oss fra skjønnhetsslaveriet, og vi må bryte med influensernes eldgamle idealer.
Artikkelen tar opp problemet med influensere som fremmer gamle skjønnhetsidealer og knytter kvinnelighet til skjønnhet og forfengelighet. Forfatteren argumenterer for at dette er farlig, da det minner om eventyrene vi leser for barna våre, hvor kun de vakre jentene kan bli lykkelige prinsesser. Hun påpeker også at influensernes påvirknings- og markedsstrategier er skikkelig gamle og har røtter helt tilbake til antikkens Athen.
Selv om artikkelen gir en interessant historisk bakgrunn for problemet med skjønnhetsidealer, mangler den noen viktige poenger. For det første presenterer den ikke noen konkrete eksempler på influensere som promoterer disse gamle idealene. Dette gjør det vanskelig å vite hvem eller hva hun faktisk kritiserer.
For det andre virker artikkelen ensidig i sin kritikk av influenserne. Selv om det er sant at noen influensere kan ha negative effekter på kvinners selvbilde, er det også mange som jobber hardt for å fremme positive budskap om kroppspositivitet og selvaksept.
Til slutt mangler artikkelen en diskusjon om hvordan man kan bekjempe disse gamle skjønnhetsidealene. Det er ikke nok å bare peke ut problemet - vi trenger også konkrete løsninger og strategier for å endre holdningene som ligger bak dem.
Alt i alt gir artikkelen en interessant historisk bakgrunn for problemet med skjønnhetsidealer, men den mangler konkrete eksempler, balanse i sin kritikk av influenserne og en diskusjon om løsninger.